Butikkene i Coroico

Butikk-livet i Coroico er litt av et syn. Det er ikke supermarkeder eller butikker slik vi vanligvis ser det i Norge. Snarere er det små kiosker med et lite bakrom hvor man oppbevarer det som skal selges. Mer likt gamle handels boder, hvor alt finnes og alt henger opp under taket eller henger ute ved inngangen til butikken.

Det finnes også egne slakter-butikker - de har små utsalg og kjøttet ligger rått og oppdelt i egne disker som står på fortauet. Blir det for mange fluer, legger man et nett over kjøtt eller annen mat man selger. Her skal man med andre ord, se hva man kjøper. Det norske mattilsynet ville hatt det travelt her, men de kan trøste seg med at det sjelden finnes noe som er utgått på dato, fordi det meste er fersk av det som selges. Er det dårlig, blir det ikke solgt, så enkelt er det. Det finnes også mange små klesbutikker som selger klær og andre små saker.

Det er fristende å kjøpe seg nye strømper framfor å vaske de gamle, for nye sokker koster bare 5 kr stk. I andre butikker ligger det dvd eller spill til play-stasjon eller dataspill. Her finnes alt mulig som det er mulig å kjøpe for penger. Hittil har vi funnet alt vi har behøvd i en av de mange kremmerbodene. Rundt torget er det mange butikker, og også restauranter. På noen av gatehjørnene sitter en dona med sine store og side foldeskjørt, og sin hatt på hodet og selger sine varer.

Det er gøyalt syn med alle butikkene i sentrum av Coroico. Ikke nok med at de ligger tett i tett, og flere selger samme type varer. Hvis man ikke har det man vil kjøpe, spør man i nabobutikken eller springer og kjøper av noen andre i gata. Så sier at de har allikevel det vi behøvde. Kvitteringer finnes ikke, og vekslepenger oppbevares i lomma eller i en eske på bakrommet.
Det virker som hele byen kjøper og selger og bytter varer med hverandre. Andrea har sin egen lille ’tienda’ (butikk) i første etasje der vi bor. Hun har også mye rart, og folk kjøper og kjøper av henne hele dagen. Enten et glass saft, en is eller noe annet. Ingen storhandel med andre ord, så dette hadde neppe vært god butikk for å etablere en Rema 1000 butikk. Carmen synes hennes butikk er veldig fin,og kjøper is der hver dag. Andrea synes det er rart at vi vil ha is nå som det er vinter. Men for oss som er vant til trønderske sommere, er det varmt.

Det er flere små damer på den andre sida av gata som selger grønnsaker fra sin ’awayu’ (bolivansk vevd teppe). Litt løk, noen tomater og poteter,sitron,appelsin eller mandariner. Det sitter man hele dagen og selger. I går så jeg en av damene komme trillende med en trillebåre og rope mat til salg ved lunsjtider. Hun hadde gryter under et teppe i trillebåra, og egne tallerkner. Ganske snart var det en lang kø foran trillebåra hennes, så hun var tydeligvis kjent for å selge god mat. Dette er noe annet enn ”Bondens marked” i Levanger.