Copacabana – nok en historisk by

Nå har vi vært på en liten reise til Titicaca sjøen, og til Copacabana. Det er en liten by som ligger på den bolivianske siden av innsjøen. Den er kjent i hele inka kulturen. I nærheten av Copacabana ligger både Sola øya og Måne øya. På soløya regner inka folket at deres stamfedre kommer fra.

I dag har byen et mer kristen preg. Det finnes en gammel kirke fra 1500 t der og det er ei berømt jomfru i kirken (Virgin de Copacabana).Jomfrua er kjent over hele Bolivia og også utenfor landet. I kirken ble de siste inka folkene kristnet. Så det er litt som det Stiklestad representer i Norge. Skjønt for katolikkene er det mye mer med slike hellige plasser og kirker enn det man er vant med i protestantiske land. Jeg har aldri sett maken til gull og utsmykking i en kirke - bortsett fra i Vatikan kirka kanskje?

Vi har bodd på et hotell like ved sjøen, og hadde god utsikt mot sjøen fra hotellrommet vårt. Det kostet 50 kr pr person inkludert frokost, så det er det ingenting å si på! Ved besøket i Copacabana har vi spist mye ørret fra Titicaca sjøen. Den er stor og utrolig god. Vi har også drukket Api (varm maisdrikk) og spist" bunuelo" (en slags smultring. Herlig når det begynner å bli kaldt ute på kvelden og det gjør det ved Titicacasjøen. Temperaturen skifter fort fra 23 grader til 7 grader på kvelden.

Ellers har vi vandret omkring som turister flest gjør i denne byen.

Det er mange turister fra hele Sør Amerika som drar til Copacabana – det regnes nesten som Vatikanet i Roma for katolikker her, i følge Pablo. I tillegg finnes det mange turister fra USA. For første gang siden jeg kom til Bolivia opplever vi at de tilbyr å snakke engelsk i butikker og på restauranter. Men all turismen til tross. Copacabana har bevart sitt særpreg og er ikke ødelagt og forvandlet til et ”turistmaskineri”. Den er veldig fredelig og rolig og folkene her lever som de alltid har gjort virker det som.

Vi har også klatret opp på fjelltoppen som ligger ved Copacabana by. Det er en ”Calvario” eller en type ”Golgata”.. det går oppover og oppover og det finnes 13 stasjoner før du kommer til Jesus ved korset som finnes på toppen av den ca. 100 m høye fjelltoppen i Copacabana. Hvis du vil, kan du legge en stein igjen på en av de 13 stasjonene, og steinen skal representere dine synder.

Å gå opp var mest slitsomt, men ned igjen gikk det greit. Oppover ble jeg kjempeandpusten og måtte hvile ved hver stasjon. Ikke aner jeg hva som sto på stasjonene, men de var godt å lene seg mot den for å få igjen pusten...Sånn er det å klatre opp når man befinner seg på 4000 m høyde over havet. Å gå opp 5 meter gir omtrent samme kroppsopplevelse som en innspurt på 60 meter i fult tempo! Kasper påstår at det skyldes dårlig form. Han var også førstemann til toppen.. og etter en stund innrømmet han også å ha hatt hjertebank,. Vi brukte 1 time opp og 20 minutter på å gå ned:-)

Galdhøpiggen og Gaustadblikk blir bare som småfjell å regne når man klatrer i disse høydene!

Ronald (Pablos nevø) kjørte oss til Copacabana. Vi kjørte i Abdels jeep og det forpliktet. Da måtte vi også få bilen velsignet i byen. Det er sånt man gjør for at det skal gå bra for bilen og de som reiser med den. Siden denne bilen ikke var 'døpt' og 'velsignet før kjøpte vi blomster og dekorasjoner til å pynte bilen. Så var det bare å stille seg i kø og vente på presten. Presten kom etterhvert og velsignet både bil og oss gjennom å dryppe hellig vann Etterpå spruter man bilen full med champis og til slutt drikker sjåføren litt øl! Dette kan kun gjøres ved kirken i Copacabana, og da kan man visstnok kjøre trygt og sikkert videre med bilen.. En helt merkelig opplevelse, men morsomt!

Å ta ferje over til øya som Copacabana byen ligger på, var også noe for seg selv. En stor plankebåt som frakter både bil og oss over. Den er åpen på begge sider så det er bare å kjøre på og av, og plankebåten drar seg fram via en stor påhengsmotor. Slik har de fraktet både store lastebiler og busser over Titicacasjøen i lang tid. Det er litt over 1 km man skal passere, og det snakkes om å bygge en bro over. Men det sies at mange er imot det fordi reisen til Copacabana vil miste sin sjarm...

Vi overlevde både ferjeturen dit og tilbake igjen. Det eneste var at sola hadde vært så sterk, at både Kasper og Ronald var solbrent. 3 timers kjøretur og vi var tilbake i La Paz.