Tilbake til utgangspunktet

Etter en laaaaaaaaaaaaaaaaang reise, kom vi omsider tilbake til Arlanda og Sverige. Det sto heldigvis Kenneth og ventet på oss med bil og tilhenger. Det var utrolig godt å reise på landjorda igjen etter alle timer oppe i lufta!

Det gikk i og for seg greit med reisa til Miami. Den tok litt over 8 timer i et vanlig Boeing 747 fly. Noen av oss sov litt, mens andre sov mindre. Vi reiste tross alt på dagen. I Miami fikk vi gå igjennom alle mulige kontroller, akkurat som vi var "vanlige" passasjerer som endte vår reise der. Vi fikk gå ut gjennom passkontroll og sikkerhetskontroll, før vi ble henvist til bagasjeutleveringen. Der måtte vi hente all vår bagasje og så sjekke den inn igjen for videre reise. Deretter er det å gå igjennom alle sikkerhetskontroller og passkontroller en gang til og gå til utreise for utlandsreisende. Kjempebyråkratisk og tungvindt system. Til tross for at vi hadde boarding card helt fram til Stockholm med fly, hjalp ikke det. Det var samme møllla for oss, som for passasjerer som reise ut fra Miami. Ingen transit her, til tross for at det er en stor flyplass og mange reisende fra hele verden!

Denne gang hadde vi lært og hadde intet flytende eller annet med oss i sikkerhetskontrollene, så det gikk greit å dra ut fra Miami. Flyet over Atlanteren til London tok egentlig litt over 8 timer. Men da mistet vi både tid og døgnfølelsen, og jeg ble smådårlig...sov noe mer, men ikke mye. 2 døgn på reise begynner å sette seg i kroppen

Vi var framme i London kl 10 på morgen, og hadde dårlig tid på Heathrow til flyet til Sverige. Vi lykkes heldigvis å komme i en 'fast track' på flyplassen, ellers hadde vi aldri rukket flyet. En av Pablos handbagasjevesker 'ramlet' inn i sikkerhetskontrollen. En sjampoflaske på 250 ml (men med 100 ml innehold igjen) hadde lykkes passere både kontroller i Bolivia og Miami, men i London ble den stoppet (og kastet). Jeg sprang i forkant ned til gaten og de andre kom hastende etter når de hadde fått stappet alt i Pablos handbasje inn i veska igjen. Vi rakk det akkurat, og glade og svette satte vi oss på fly til Stockholm. Vi startet reisa fredag kl 06.00 og var framme lørdag kl 15 lokal tid. PUH!!

Den ene av mine kofferter var blitt igjen i London, så dermed ble det et døgn mer i Sverige enn vi hadde tenkt. Natt til søndag natt kom omsider kofferten fram til Söderhamn og Kenneths hus. Sjåføren som brakte kofferten fram hadde nok aldri funnet fram til Utvik i Söderhamn om ikke Kenneth hadde dirigert han så bra.

Jeg slet med jetlag etter reisa, så det var bra å hvile seg ut i Sverige. Rart å være tilbake igjen og se på det grønne landskapet.

Söderhamn viste seg opp fra en fin side denne gang. Sol og sommer og riktig "mysig semesterkänsla". Man får lyst til å dra tilbake til Söderhamn når det er sommer en gang til.

Vi fikk severt (etter ønske) "varm korv, bröd och potatismos" når vi kom fram til Kenneth. Det var noe av det Kaz hadde savnet mest, så det sto på bestillingslista.

Jeg sovnet utslitt på sofaen til Kenneth tidlig lørdag kveld, og var ganske sliten og dårlig. Men dagen etter var det ok igjen.

Mandag morgen startet vi reisa hjem via bil til Levanger og Norge.