Cafe de Coroico - Kaffenytelse og kaffedrikking

Plutselig går tida fort igjen .. her i Levanger, på jobb og hjemme. Nå skal liksom alt skje på en gang. Skolen begynner i denne uka, studenter kommer til HINT, fler og fler arbeidsoppgaver og tidsfrister å forholde seg til mv. Et tegn på at sommeren er over kanskje?? Regnet og temperaturen i Trøndelag den siste uka tyder også på det.

Men dette innlegget skal handle om kaffe, ikke slutten på sommeren (den kan jo komme tilbake litt til, håper jeg?).

Jeg er en lidenskaplig kaffedrikker og kan drikke "bøttevis" i løpet av en dag. Iallefall på jobb...I tillegg til å drikke norsk "tynnkaffe" er jeg også glad i "den sterke sorten", dvs. en god liten ekspresso. Å nyte god, aromafylt kaffe i en liten kopp gir meg ofte mer smaksopplevelse enn alle koppene jeg "pælmer ned" i løpe av arbeidsuka.

I Bolivia og Coroico fikk jeg lære mer om god kaffe. En dag vi var i Coroico, severte Mauro (svoger til Pablo) serverte oss både sterk, god ekspresso og iskaffe på samme dag. Begge deler smakte vinduerlig godt, og kaffen hadde en mild og rund smak. Han hadde også sørget for at en del kilo kaffebønner som vi kunne ta med oss hjem, fortalte han.

I Coroico vokser det mye kaffe, overalt ute på "landet". Men lite ante jeg hvor lang og slitsom prosess det er fra å plukke kaffebønner fra trær til ferdiglaget kaffe. Kaffebønnene må først plukkes (og det gjør man som alt annet i Coroico, manuelt). De har et rødt skall omkring seg når de plukkes, og det skal fjernes først. Deretter skal kaffebønnene soltørkes. De ligner mer på peanøtter enn kaffebønner da (se bildet). Når bønnene er ferdig soltørket, skal de igjen plukkes et skal, og bønnene blir helt grå. Da er de klare for å brennes eller ristes, og så blir de brune eller brunsvarte. Så skal de avkjøles og så er det klart for å male kaffebønnene til kaffe. Litt av en prosess og når man gjør det manuelt (slik som vanlig er i Coroico) så får man mer respekt for hver kaffekopp man drikker :-)

Den siste uka i Coroico i Bolivia, laget vi kaffe. Etter å ha soltørket kaffen en uke oppe på veranden til Andrea, plukket vi den inn, og så staret vi med å plukke av skallet på hver bønne (Pablo og jeg i ivrig posisjon med dette arbeidet på et av bildene). Vi var 4-5 personer som jobbet noen timer en kveld for å gjøre denne jobben. Deretter brente Andrea (og Pablo) kaffen på gassovnen. Det skulle være høy temperatur og man skulle røre hele tiden i leirkrukka som de brente kaffebønnene i (se bildet). Deretter skulle det tørke og så var det klart for å male det i en kaffekvern. Vi rakk aldri å fullføre prosessen med å male kaffebønnene i en kaffekvern, men sluttførte med å ha med oss en hel del kaffebønner.

Her hjemme i Norge, fikk jeg tak i en kaffekvern denne helga. Til og med en elektrisk, og ikke den gamle "sveikverna" jeg husker mormora mi brukte. Dermed fikk vi til å lage "egenprodusert kaffe ". Vi hadde med oss noen kilo kaffebønner og det holder vel en stund til. Herlig med god, mild og sterk Coroico kaffe til frokost søndag. Å det er noe helt annet, når du har bidratt til gode kaffeprodukt selv, ikke bare kjøpt den på butikken. Velbekomme!