Helsehjelp til urfolk

Man lærer litt av hvert om kulturforskjeller når man er på slike langturer vi har vært i sommer. Mest lærer man vel kanskje om seg selv og sitt eget folk og vaner og hva man tar for gitt. En tanke som slår meg nå etter at jeg har vært i Bolivia, er hvor anderledes man kan tenke om urfolk, og om helse. I Norge tenker vi ofte samer som 'vårt urfolk'. Det baserer seg på en tankegang om at samer er de som har bakgrunn i samisk identitet og etnisk folkeslag.

I mye at det jeg har vært inne og forsket på i den forbindelse, tar man det for gitt at dette betyr at vi må tilpasse helsetjenestene og servicen til "urfolket" - de som er et "anderledes folk" og i minoritet. Majoritetfolket skal liksom gjøre noe spesielt overfor denne gruppen folk, som vi ikke gjør overfor andre typer folk. Men etter erfaringer fra Bolivia, merker jeg at jeg tenker anderledes... Her er jo urfolket i majoritet i befolkningen, men de er allikevel ikke samme folk... de tilhører ulike urfolk og har ulike språk og etniske tilhørigheter. Det gjør landet spesielt sensitivt og fleksibelt i måten de tenker folkeslag på.

Folk er folk og de er ulike. Men likt er det kanskje at sykdom er noe som alle folkeslag forsøker å beskytte seg mot og helse er noe positivt som man prøver å bevare? Det tror jeg er ganske likt uansett folkegruppe. Men det man trenger er kanskje et helseapparat som er åpen og tolerant og viser kultursensitivitet, og ikke makt og arroganse. Dersom helsetjenestene er åpne og vant til å takle ulike folkeslag og at folk gjør forskjellig og har ulike tradisjoner som de forholder seg til, blir kanskje helsetjenesten tilpasset av seg selv, uten noen 'spesiell tilrettelegging'.

Noen ting er mer komplisert enn det trenger å være, og det kanskje gjelder dette med at urfolk trenger spesiell tilrettelegging.