Butikkene i Coroico

Butikk-livet i Coroico er litt av et syn. Det er ikke supermarkeder eller butikker slik vi vanligvis ser det i Norge. Snarere er det små kiosker med et lite bakrom hvor man oppbevarer det som skal selges. Mer likt gamle handels boder, hvor alt finnes og alt henger opp under taket eller henger ute ved inngangen til butikken.

Det finnes også egne slakter-butikker - de har små utsalg og kjøttet ligger rått og oppdelt i egne disker som står på fortauet. Blir det for mange fluer, legger man et nett over kjøtt eller annen mat man selger. Her skal man med andre ord, se hva man kjøper. Det norske mattilsynet ville hatt det travelt her, men de kan trøste seg med at det sjelden finnes noe som er utgått på dato, fordi det meste er fersk av det som selges. Er det dårlig, blir det ikke solgt, så enkelt er det. Det finnes også mange små klesbutikker som selger klær og andre små saker.

Det er fristende å kjøpe seg nye strømper framfor å vaske de gamle, for nye sokker koster bare 5 kr stk. I andre butikker ligger det dvd eller spill til play-stasjon eller dataspill. Her finnes alt mulig som det er mulig å kjøpe for penger. Hittil har vi funnet alt vi har behøvd i en av de mange kremmerbodene. Rundt torget er det mange butikker, og også restauranter. På noen av gatehjørnene sitter en dona med sine store og side foldeskjørt, og sin hatt på hodet og selger sine varer.

Det er gøyalt syn med alle butikkene i sentrum av Coroico. Ikke nok med at de ligger tett i tett, og flere selger samme type varer. Hvis man ikke har det man vil kjøpe, spør man i nabobutikken eller springer og kjøper av noen andre i gata. Så sier at de har allikevel det vi behøvde. Kvitteringer finnes ikke, og vekslepenger oppbevares i lomma eller i en eske på bakrommet.
Det virker som hele byen kjøper og selger og bytter varer med hverandre. Andrea har sin egen lille ’tienda’ (butikk) i første etasje der vi bor. Hun har også mye rart, og folk kjøper og kjøper av henne hele dagen. Enten et glass saft, en is eller noe annet. Ingen storhandel med andre ord, så dette hadde neppe vært god butikk for å etablere en Rema 1000 butikk. Carmen synes hennes butikk er veldig fin,og kjøper is der hver dag. Andrea synes det er rart at vi vil ha is nå som det er vinter. Men for oss som er vant til trønderske sommere, er det varmt.

Det er flere små damer på den andre sida av gata som selger grønnsaker fra sin ’awayu’ (bolivansk vevd teppe). Litt løk, noen tomater og poteter,sitron,appelsin eller mandariner. Det sitter man hele dagen og selger. I går så jeg en av damene komme trillende med en trillebåre og rope mat til salg ved lunsjtider. Hun hadde gryter under et teppe i trillebåra, og egne tallerkner. Ganske snart var det en lang kø foran trillebåra hennes, så hun var tydeligvis kjent for å selge god mat. Dette er noe annet enn ”Bondens marked” i Levanger.

Bursdagsfest og så tilbake til Yungas og Coroico

Nå har vi feiret Pablos fødselsdag i La Paz på riktig boliviansk vis. Det skjedde hjemme hos Adel og Mari Ester. Det var dans og atter dans og til og med en egen gruppe kom og spilte for Pablo. Taler og mye tårer var det også. På festen ble det servert tacos med tørket kjøtt og vanlig kjøtt, ris og masse tilbehør. I tillegg var det rikelig med drikke og til slutt norsk bløtkake, samt brownies. Alle spiste og var fornøyde og så bars det ut på dansegulvet igjen.

Å lage sukkerbrød i høyden med lite oksygen var vanskelig. Men med dobbel dose bakepulver og mye mer varme i ovnen enn vanlig, gikk det bra. Dagen etter bursdagen var Kasper med på viktig fotballkamp i La Paz. Det var visst et ellevilt show hvor hjemmelaget til La Paz, Bolivar vant til slutt 1-0. Rundt 50 000 mennesker var å så på.

I La Paz blir det kaldt på kveldene, selv om solen varmer bra om dagene. I hus som ikke er oppvarmet og når gradstokken kryper nedover mot null, blir det bikkjekaldt i husene. Man får enten kle på seg og se på tv eller krype under 4-5 ulltepper i senga for å holde varmen. For min del er det lett for å gå og legge seg, siden jeg fort kjenner av ubehaget med høydesyke og fryktelig hodepine i La Paz.

Etter 2-3 dager i La Paz bestemte vi oss for å dra til Coroico igjen for å slippe å fryse. Denne gang brukte vi offentlig transport, dvs.minibuss til Coroico. Coroico er passe varmt selv om det er vinter. Det finnes både blomster og frukt her hele året. I dag har det vært en riktig avslappende dag, hvor de andre har vært og badet mens jeg så på. Bassenget var fint, men det var ganske kaldt, fikk jeg høre. Andrea lo når vi kom tilbake og klaget over kaldt vann, samtidig som vi kjøpte is!! Det har vært ca 25 grader i dag og bra soltørke for klærne vi hadde vasket. De vasker vi på den gamle måten, dvs. handvask i digre kummer. Til helga blir det stor folk-klorisk festival i Coroico hvor mange kjente grupper spiller. Folk fra hele Bolivia og også utlandet kommer og hører på. Det har vi tenkt å få med oss, selv om konserten varer hele fredagsnatta og slutter lørdag.

Ellers lever vi billig og godt her i Coroico hvor måltider koster mellom 10-20 kr, og du fortsatt får kjøpt en hel del for 50 centinimos (50 øre)! Foten begynner å bli bedre også og snart kan jeg slutte å spise antibiotika. Da kan jeg også begynne å drikke kaffe igjen. Det har vært rart å være uten den gode kaffen her, men det har vært bra for magen.

Alt er bra med oss alle.